Så ja, ka e det å fortelle? eg har nå klart meg på egne bein i en uke å to dager. Livi, min sambi, har stokke oversjøs me en "aen". Dompa te fordel for ein trønder, nei det kjenne eg ingen plass!!!!!
Eg drukne sorgene å ser heller framover! Imårå den dag e det altså fusste sjikkelige hjemmakamp, å for min del - årets fusste! :) kan godt sei eg gler meg, ja! Me ska på hjemmakamp, for viking spele hjemmakamp! Ein kan gjerna spør seg: "Blir det tab eller seier? det blir sjikkelige greier du kan forventa å se." Eg har troen jaffal. Full visshet om noe en ikke ser. Auda.
Kort oppsummering av høydepunkter så langt i påskeferien min:
-Tur rundt stokkavannet - sammen me karin. Vet kje om det va selve turen eller eplemosten ittepå som gir de gode minnene, men koshli va det! :)
-Tivoli - sammen me leifi. Sjøl om det endte me at begge blei grønne å kvalme, e det verdt å notere seg som et høydepunkt.
-spist boller i caravellen med dave mattehws band i cd-spilleren - sammen me siri. Ikkje vits i å sei mer der. Fabelaktig!
-Kubbespillet på domkirkeplassen i tolv-ett tiden om kvelden - sammen me ørjan, tarjei, leifi og kjetil. Nederlag me tap, men like fullt et høydepunkt.
-Sitte i bakgården på teamhuset, i solen - sammen me margrete. Minneverdig.
Så sånn e det... å kubbespilling, for de som ikkje vet det, ser sånn ut i dagslys:
