Siste uke med ferieskoler

Denne uken jobber jeg mer eller mindre alene. Ihvertfall foreløpig. Det er ganske gøy, og byr på flere utfordringer enn normalt. :) Ingen jeg kan lene meg på, og ingen som snakker noe annet enn spanish! :) muy bien! Jeg liker veldig godt å sitte på bussene innover i den såkalte slummen. (liker egentlig ikke å kalle det slum, fordi det er så negativt ladet.) Det er så mye å se på ut vinduet, mye som skjer, og rett som det er kommer det noen brølende selgere inn på bussen: "Agua! Agua! Agua! Manzanas! Uvas! coco! mango! Dulces!" bare fantasien som setter grenser for hva man kan selge på en buss. Det vittigste var nok når en veldig overbevisende selger markedsførte en kalender, og tro det eller ei; med en PENN på kjøpet! :)


Flor de Bastión

Men når jeg sitter på bussen innover mot kirken jeg jobber i, tenker jeg ofte på myndighetene. Jeg kjører en halvtime innover i et område som ifølge myndighetene ikke eksisterer. Det bor om lag 600 000 mennesker her, men likevel fornekter myndighetene at området eksisterer. Det er ikke engang tegnet inn på kartet! Her hvor jeg liker meg så utrolig godt, og folk er så gjestfrie og vennlige, hvor man spiller fotball i gatene, og det er kioskbutikker i annethvert hus, hvor veiene ikke likner noe som helst, men hvor bussene likevel kommer seg fram -koste hva det koste vil! Det er helt sprøtt! Dette vil såklart si at det er korrupsjon og maktmenn som sitter på toppen og kan gjøre som de vil. Noen få fordeler hustomtene, og hvis de bestemmer seg for å ta tomten tilbake for å selge den på ny, kan man såklart gjøre det. Det er makt, ondskap og korrupsjon i dagliglivet.







Det er veldig fint her da. :) tross slum-stempelet. Me encanta!


En hyllest, til slutt, til ei 10 år gammel jente som er på ferieskolen. Hun er virkelig en helt! Utrlig livsglad jente som synger og smiler, og som har en enorm omsorg for lillebroren sin på 1 1/2 år. Hun passer på lillebroren sin hele dagen mens mamma er på jobb. (aner ikke hvor pappaen er...) For ei jente! Hun får virkelig ikke muligheten til å være barn lenge. Men jeg tror ikke det kunne falt henne inn å klage, selv om hun er dagmamma på heltid i en alder av 10 år.

Og heelt til slutt: igår var en varm dag. kl 5 på ettermiddagen leste man 36 grader. Så det er ikke så rart man blir sliten etter jobb når man bl.a danser og synger en halvtimes tid i steikende sol. "Hermana Maria, venga aka. Canta el canción de boogi-woogie!" huh, slitsomt liv. :) men guri så gøy!

En måneds oppdatering... mas o menos

Det var vel for mye å forvente at jeg skulle bli en aktiv blogger.. det er det vel heller ingen der ute som hadde tro på. Men ja, jeg er fremdeles i Ecuador! Og det må være et av de beste valgene jeg har tatt! Jammen er jeg heldig som får være her, og får oppleve så utrolig masse. Så nå skal jeg prøve å dele noe av det her. :)

For fire uker siden (oj, er det virkelig så lenge siden?), begynte jeg å jobbe på ferieskoler. Jeg har fått bli kjent med utrolig mange hjerteknusende barn. :) De er så herlige og gavmilde, og anderledes fra norske barn, har det slått meg. Det sier seg jo selv at de har en helt annen ballast med seg. De er veldig selvstendige, veldig lærevillige og veldig glade i å leke leker. :) en treåring her i ecuador, ville jeg ha sammenliknet med en 5-6 åring hjemme. Jeg vet ikke om det er helt bra. En skjønner jo at bo-, mat- og familieforholdene sansynligvis ikke er så optimale når barna bor i et område hvor flesteparten lever på en halv dollar til dagen. Og når vi er inne på mat og kosthold er cola og slikkepinne det mest lettvindte å gi barna som lunsj på skolen... Er det rart de sliter med konsentrasjonen??! Og det lille de har med seg, enten det er slikkepinne, cola eller halvmodne mangobiter med salt på, så deler de det gledelig med oss voluntører. Jeg har ikke tall på hvor mange halvmodne mangobiter med salt på jeg har presset ned halsen min, det vrenger seg i tarmene ved tanken...
Jeg har rukket fire ulike ferieskoler. På den første fungerte jeg som assistent i en klasse, den andre følte vi oss litt til pynt, men også her assistenter, og på den siste har jeg vært engelsklærer. På den ferieskolen hvor vi følte oss til pynt,var vi i en kirke. Her hadde de lagt opp et opplegg, og hadde i grunnen nok ledere. Derfor ble vi sittende som gringos (utlendinger) på fint besøk. Vi ble forresten bedt om å ha en sang og en lek for de 100 barna. Den ordna vi lett.

quien creó todos los flores, los flores, los flores
quien creó todos los flores? si, Dios de cielo...
(hvem har skapt alle blomstene)

å? sier du at det ikke passte med melodien? vel... ecuadorianere flest er tonedøve. Og de kunne ikke brydd seg mindre om en strofe har for mange ord i forhold til melodi. Og de "synger" av full hals! :)
Den siste halvannen uken har jeg som sagt jobbet som engelsklærer... det er den hittil største utfordringen. Jeg hadde ingen peilig på hvordan jeg skulle lære fra meg. Og med et nivå som varierte stort, og aldersforskjell likeså ,ble det mye sang, lek og prat. :) head, shoulders, knees and toes, var en schlager! Jeg har funnet ut at uansett om oppgavene mine ofte er litt over det jeg kan klare (oftest m.h.t språkbarriæren..), må jeg fokusere mest på det som er viktigst. Nemlig å elske dem slik Jesus gjør.

Jeg er offisielt ferdig med spanskkurset! hurra! :) det var en sann glede, men merker at spansken skranter fælt. Som en del av eksamineringen måtte man holde foredrag... om hva spør du? om stavanger, såklart! que tiene todo!

bursdagsfeiring!

meg og elisabeth etter karnevalsfeiring på en av ferieskolene

Utenom jobb har det også skjedd enormt mye. Alt fra bursdagsfeiring til valentinsfeiring, til karnevalsfeiring (som består i å kaste vann, maling og skum på hverandre), mye feiringer her... og jeg har til og med vært i jungelen!! wooow, tenker du kanskje...men ingenting minnet om jungelboken. Ikke et dyr å se...

Jungelen slik vi kjenner den

er det rart vi ble skuffet?

akkurat nå sitter jeg i sofaen med antydning til lyserosa rygg.. Vi har vært på strandtur i helgen. Og jeg.....hold dere fast.....har prøvd å surfe! :) amazing. Jeg var helt elendig, men jeg syntes det var ufattelig gøy. Og her er et skrytebilde!