Jepsi pepsi.

Enkelte på skolen ville lagt meg for hat ved framføring av denne strofen ("jepsi pepsi"), men jeg trosser det, og toppe heile driden! shaBÆNG!



Eg kan nå, leidiz n djentz, gratuleres med vel over- og bestått nyere historieeksamen. :) Sehr stolz, jah! Helt alene dro jeg til Arendal. Men hvordan? Bussen brakte meg til Jan Tore og Vidars aller helligste, reutebilstasjonen, i hjertet av Arendal. Men hvor skulle jeg så? Arendal Videregående skole stod det på brevet jeg hadde mottat fra privatistkontoret. Men hvor er så denne mystiske og melankolske skolen? (Ja, for melankolsk var både den og jeg da jeg omsider fant fram.) Ensom og forlatt vandret jeg rundt i Arendals gater. Nærvøs? Ja. Tissetrengt? Ja. Sulten? nei. Men Olden Dråpe med Villbringebærsmak ble en hjelpende beroligende. Det skulle vise seg at Arendal GYMNAS (alt er ikke like oppdatert i Arendal), lå på toppen av en opphøyd hump bare 2 min fra reutebilstasjonen (som forøvrig er utgangspunktet for alt i Arendal.) Over kirken i Arendal høydemessig lå den. Dèt ble for mye for meg å fordøye. Men en slurk med Olden Dråpe med Villbringebærsmak, og jeg var igjen oppegående. Tiden mellom ankomst og avreise fra skolen, er noe diffus, men at den innebar pjatt om både politikk i Norge fra 1850-1905 og 1. verdenskrig, er det ingen tvil om. Jeg kan også minnes en -bort i mot- håpløs sensor/lærer som ristet på hodet og skar grimaser om en annen. Karakteren; husker jeg den tro? Jeg kan ihvertfall betrygge deg, kjære leser, som jeg tidligere nevnte, at jeg bestod. Stod med glans som det sies. Håper den videre adventstiden ikke blir ødelagt av søvnløse netter av den grunn. Det gikk, tross alt: greit til slutt. Men hva har jeg totalt sett lært av denne korte eksamensperioden? At man bør lese mer enn 30 sider før man innser at det er tre dager til eksamen. Jepp. Det var vel det. Og at man kan stole på Olden Dråpe med Villbringebærsmak. Den er ikke oppskrytt.

Takk.