Siste uke med ferieskoler

Denne uken jobber jeg mer eller mindre alene. Ihvertfall foreløpig. Det er ganske gøy, og byr på flere utfordringer enn normalt. :) Ingen jeg kan lene meg på, og ingen som snakker noe annet enn spanish! :) muy bien! Jeg liker veldig godt å sitte på bussene innover i den såkalte slummen. (liker egentlig ikke å kalle det slum, fordi det er så negativt ladet.) Det er så mye å se på ut vinduet, mye som skjer, og rett som det er kommer det noen brølende selgere inn på bussen: "Agua! Agua! Agua! Manzanas! Uvas! coco! mango! Dulces!" bare fantasien som setter grenser for hva man kan selge på en buss. Det vittigste var nok når en veldig overbevisende selger markedsførte en kalender, og tro det eller ei; med en PENN på kjøpet! :)


Flor de Bastión

Men når jeg sitter på bussen innover mot kirken jeg jobber i, tenker jeg ofte på myndighetene. Jeg kjører en halvtime innover i et område som ifølge myndighetene ikke eksisterer. Det bor om lag 600 000 mennesker her, men likevel fornekter myndighetene at området eksisterer. Det er ikke engang tegnet inn på kartet! Her hvor jeg liker meg så utrolig godt, og folk er så gjestfrie og vennlige, hvor man spiller fotball i gatene, og det er kioskbutikker i annethvert hus, hvor veiene ikke likner noe som helst, men hvor bussene likevel kommer seg fram -koste hva det koste vil! Det er helt sprøtt! Dette vil såklart si at det er korrupsjon og maktmenn som sitter på toppen og kan gjøre som de vil. Noen få fordeler hustomtene, og hvis de bestemmer seg for å ta tomten tilbake for å selge den på ny, kan man såklart gjøre det. Det er makt, ondskap og korrupsjon i dagliglivet.







Det er veldig fint her da. :) tross slum-stempelet. Me encanta!


En hyllest, til slutt, til ei 10 år gammel jente som er på ferieskolen. Hun er virkelig en helt! Utrlig livsglad jente som synger og smiler, og som har en enorm omsorg for lillebroren sin på 1 1/2 år. Hun passer på lillebroren sin hele dagen mens mamma er på jobb. (aner ikke hvor pappaen er...) For ei jente! Hun får virkelig ikke muligheten til å være barn lenge. Men jeg tror ikke det kunne falt henne inn å klage, selv om hun er dagmamma på heltid i en alder av 10 år.

Og heelt til slutt: igår var en varm dag. kl 5 på ettermiddagen leste man 36 grader. Så det er ikke så rart man blir sliten etter jobb når man bl.a danser og synger en halvtimes tid i steikende sol. "Hermana Maria, venga aka. Canta el canción de boogi-woogie!" huh, slitsomt liv. :) men guri så gøy!